Buckfast Avler Gruppen

I perioden 1974-79 importerte Norges Birøkterlag noe mellom 5 og 6000 Buckfastdronninger fra USA, bl.a. for å dekke dronningtap på våren. Den aller første import til landet av Buckfast var gjort av Knut Pedersen ved Bergen universitet i 1972. Mange syntes at denne bia, som utmerket seg med godt gemytt, stor svermtreghet, men også mange andre gode egenskaper, var verd å satse på. Særlig utviklet det seg et miljø rundt denne bia i Sandnes-område, der A.K. Stigen var den toneangivende. Buckfast-bia var egentlig en avlsmetode og var blitt utviklet av den kjente tysk/engelske munken broder Adam i Buckfast-klosteret i Devon i England siden 1918. Opprinnelsen var italienske dronninger fra Liguria i Nord-Italia som ble paret med brune engelske droner. Etter hvert tok han gjennom mange år egenskaper (gener) fra flere ulike biraser inn i hovedstammen etter et bestemt mønster, det vi senere har kalt krysnings- og kombinasjonsavlen.

Noen av de som hadde skaffet seg Buckfast-bier begynte å prate sammen, og resultatet ble at man annonserte en samling på Eiken i Vest-Agder i 1986 for å drøfte interessen omkring start av en egen avlsforening. Møtet ga så gode tilbakemeldinger at et interimstyre kalte sammen til en ny sammenkomst på Holt lanbruksskole i Aust-Agder i 1987, der det 14. mars med stor overvekt ble besluttet å starte det som da fikk navnet Buckfast-klubben. Formålet var ”å organisere landets Buckfast-birøktere til samarbeide om felles oppgaver for denne rasens beste og utvikling”. Første styre besto av Ola Østbø (leder), Vivian Stølen og N-B. Kvinge.

De USA-importerte Buckfastbiene ga ikke helt tilfredsstillende resultater. Bla. hadde de et altfor høyt forforbruk, og man startet derfor startes et omfattende avlsarbeide, der særlig viktigheten av å benytte isolerte parestasjoner og skrive stamtavler også på farsiden ble satt meget høyt. Kombinert med import fra klosteret i England, fra Sverige og senere fremfor alt fra Danmark, alt i form av egg og sæd.

Buckfast-klubben vokste etter hvert til nær 120 medlemmer og styret ga ut et enkelt tidsskrift med opptil 6 numre pr. år med ikke minst mange nyheter fra forskning og annet rundt i verden. Eget avlskompendium ble utgitt årlig av klubbens eget avlsutvalg. A.K. Stigen forfattet en rekke artikler gjennom årene, som ble sammenfattet til et tykt hefte kalt ”Stigens samlede”. Klubben benyttet også eget kubekort, kalt dronningkort. Det krevdes egen autorisasjon for å være godkjent Buckfast-avler.

Forholdet mellom Norges Birøkterlag og Buckfast-klubben ble etter hvert noe vanskelig, da sistnevnte følte seg tilsidesatt i forhold til to andre hovedrasene i landet. Likevel mottok man en del økonomisk støtte fra NB gjennom årene til import, fylkesvis test, o.a.

Da klubben ble 20 år og ingen av medlemmene følte seg kallet til å ta over som leder og/eller redaktør, foreslo leder gjennom 15 år (og redaktør i nær 18 år) og en av initiativtakerne til start av klubben – N-B. Kvinge – å legge det hele ned. Det ble så gjort med Årsmøtevedtak i 2007. Samtidig bestemte de såkalte autoriserte Buckfast-avlerne seg til å fortsette Buckfast-avlen i Norge i en løs sammenslutning som kaller seg Buckfastavlergruppen (BAG), og som lever i beste velgående. Jens Martin Nybøle er f.t. gruppens talsmann.

Nils-Berthel Kvinge